Jeg er jo EGENTLIG en gjeterhund!

"Jeg har liksom aldri helt skjønt dette med å sitte og ligge og løpe til kjegler. Det ligger liksom ikke i blodet på meg! Men jeg vet hva som får det til å krible i labbene mine! Sauer!! Rare krøllete dyr, og lukter vondt gjør de og, men likevel er det noe som sier meg at jeg MÅ passe på dem!

Og på torsdag pakket mamsi regndress og gummistøvler og meg(!) og kjørte i nesten en time. Da jeg hoppet ut av bilen var jeg på et sted jeg aldri hadde vært før. Det luktet nesten som på Andbekk, bare mer...sau. Vi var på en gård der border colliene stod i luftegårder og bare ventet på sin tur. Men de fikk pent vente litt til for her kommer jeg, Bira!!

Vi gikk ut på et jorde hvor det gikk en del sauer. Men de enset jeg ikke engang, for jeg så min beste venninne Lucie Lu!! Jeg ble helt yr av glede og glemte alt som het krølledyr. Plutselig så jeg at det lå border collier spredt på jordet. De så ikke på meg, de bare lå og stirret på sauen. Etterhvert skjønte jeg at disse hundene faktisk visste hva de drev med da de passet disse sauene, i motsetning til meg selv. Lu fortale meg at den ene har vunnet EM i gjeting fire ganger!! Wow...

Mamsi tok fram kameraet som vanlig og knipset de andre som gjetet. Selv ville jeg helst løpe etter dem, men mest fordi det er så morsomt å løpe! Men plutselig tok mamsi kobbelet av og bad meg finne sauene!! Jøye meg... Jeg løp som en villmann rundt og rundt sauene alt jeg hadde, og plutselig måtte jeg legge meg ned. Dette gjentok seg gang på gang. Og alle sa jeg var flink! Ingen tvil - dette fristet til gjentagelse!"

Bira har vel sagt det meste. Vi var og gjetet på torsdag, og vi hadde det veldig moro! Vi sliter fortsatt litt med at Bira ruser frem litt og grenser mot jaging og ikke gjeting, og selvfølgelig at jeg ikke kan forskjell på høyre og venstre... Men vi har det moro, selv i regn og søle - og det er jo viktigst! Så ja takk Emilie, vi blir med neste gang også!!





"Bildet viser hvordan jeg jobber og jobber, mens Lu bare ser på...!"

Nåja Bira, Lu passer på så du ikke mister sauene!

To nye stevner!

Siden sist har Bira og jeg rukket å gå to nye konkurranser. Det første stevnet fant sted på Kongsberg søndag 11.nov. Vi hadde ikke trent veldig mye i forkant, men jeg regnet med at det skulle gå greit. Dessuten fikk jo opprykket i Asker i september, så det spilte ikke noen stor rolle hvordan det gikk heller.

Da vi kom til hallen ble jeg overrasket over hvor ringen lå. Utenfor banen i en ishockeyhall, klemt mellom en vegg og "vantet". Og da det i tillegg tok tre timer fra oppmøtetid før det faktisk ble vår tur, ja da var vi begge ganske slitene og leie. Men Bira gjorde det jeg ba henne om, og det med bravur! Selv om det ikke føltes som vi gikk til gull, så sa alle som så på at Bira så mye lykkeligere ut i ringen. Og det er jo det vi har brukt sommeren til å øve på!!

Slik gikk det:

fellesdekk: 9 (hun ligger, men noe urolig)
fri ved foten: 5 (hva skjedde? Bira var OVERHODET ikke med, til tross for dobbeltkommandoer)
Dekk under marsj: 8,5 (litt treig)
Innkalling med stå: 8 (bruker litt tid på å stoppe)
Stå under marsj: 8 (fulgte litt med meg på vei tilbake)
Apportering: 8,5 (roter litt med opptaket)
Hopp over hinder m/sitt: 9 (kjegla stod for nære hinderet, så Bira hoppet over hinderet og løp til kjegla! Jeg kommanderte sitt, og Bira ble overrasket, for man pleier jo å stå ved kjegla! Men dommeren kunne ikke trekke poeng, for Bira hoppet og satte seg som hun skulle!)
Fremmadsending til kjegle: 9
Avstandskommandering: 9 (litt treig her og)
Helhet: 8
Totalt: 160,5 poeng

Alt i alt er jeg fornøyd, men ble litt skuffet da jeg så poengsummen, for (altfor) rask hoderegning tilsa at jeg skulle få 169,5 poeng. Men en sjette plass og nok et opprykk MÅ man jo være fornøyd med!! :) Flink Bira!!

HAMAR

Helgen etter var det Nordisk vinnerutstilling i Vikingskipet på Hamar. Det er vanvittig svært, og varer i tre hele dager til ende. Lydigheten var lagt til fredag morgen, så det var "opp før kråka" (Frode-uttrykk) og var på veien kl 0600. Hva man ikke ofrer for disse dyra...

Vel, vi kom frem i tide, og Bira virket rolig og fin. Jeg løp rundt og tok litt bilder og drakk kakao (kaffen ødelegger nervene mine!!), og plutselig innså jeg at de kalte inn folk til vår fellesdekk! Stress ja!! Jeg løp og hentet Bira og fikk kastet fra meg godbiter før vi fant vår plass i rekka. Det gikk som det måtte gå da... Bira var jo minst like stressa som meg, og hadde krøpet en meter før hun hadde satt seg opp. 0 poeng...

Resten gikk likedan. Bira var tydelig engstelig for å være alene i ringen, så hver gang hun skulle stå alene kom hun heller løpende mot meg. Derfor ble det null i mange øvelser, og til slutt brøt jeg hele opplegget i steden for å la henne tulle sånn. Jeg ble skikkelig skuffet og trakk meg tilbake etter det dårlige "løpet". Men treneren vår, Emilie, fant meg og fortalte meg at det ikke var så ille som jeg opplevde det. Bira fant jo kjegla, men løp tilbake til meg. Hun hoppet over hinderet, men kom tilbake til meg. Hun stod under marsj, men kom gående etter meg...

Jeg innser at nå som innesensongen er i gang, så må vi oppsøke flere miljøer og trene der. Bira blir usikker og engstelig i store haller med mye lyd og hunder, og det må vi få en slutt på!! Og det er kun trening, trening og atter trening som kan hjelpe oss.

Men etter Hamar dro vi rett til Andbekk og koste oss i flere dager med turer og soving foran den varme vedovnen. Det var fortjent selv om det gikk som det gikk på Hamar. Men til neste år kommer vi sterkere tilbake!!

That's all folks!

(Var jeg flink nå, Steinar?)