Det er med dårlig samvittighet for mine trofaste lesere (?) at jeg setter med ned ved tastaturet og logger meg på blogspot. Det er
altfor lenge siden sist, og mye har skjedd! Jeg skal prøve å holde det kort, ettersom jeg må to måneder tilbake i tid...
Etter at vi vant Oslo Hundeshow, startet vi for siste gang i klasse 1 i NKK Drammen. Det var en knallvarm dag og vidstille. Det var rett og slett ingenting som stemte denne dagen! Agility-ringen var lagt ved siden av vår ring, og det stresser Bira av. Ikke hadde vi skygge og ikke hadde vi vann, så oppvarming ble det lite av. Alt-i-alt en skikkelig dårlig konkurranse, hvor jeg ikke en gang ble igjen til å få resultatet. (også litt pga Frode som jeg hadde dratt med meg, og som satt fyllesjuk i 30 graders varme....)
Deretter debuterte vi i klasse 2 i Sandefjord på Melsomstevet (2 dagers stevne). Vi hadde trent mye, og var veldig spent på blant annet fellesdekk med skjult fører. Det gikk som det neste måtte gå; jeg var nervøs, Bira var vimsete og ingen øvelser ble veldig bra. Hun stakk av fra fellesdekken, og hadde visst løpt inn i en annen ring og vimset der. Hun gikk som en sekk med poteter under fri ved foten. Jeg mistet til stadighet konsentrasjonen hennes, og det ble mye tull. Avstandskommandering f.eks gikk fint, men da øvelsen var ferdig og jeg skulle gå inntil henne igjen, reiser hun seg og går fra meg. Merkelig hund! Vi endte vel på 76 poeng ca av 160... Det ble ikke noe griseøre på henne den kvelden, for å si det sånn.
Men så kom dagen etter. En hyggelig mann med navn Øyvind fra Tønsberg hundeklubb så på meg da jeg varmet opp, og gav meg noen tips i retning av at jeg må bli strengere med Bira når hun vimser og ser andre veier. Jeg prøvde det, og Bira forstod hva jeg mente. Vel inne i ringen gikk det straks meget bedre enn dagen før. Vi gikk til 154,5 poeng, hvilket er 5,5 poeng unna opprykket til klasse 3!!
Det er helt tydelig at Bira trives best dag to av stevner, for da kjenner hun stedet bedre. Hun svimet mindre, og på fellesdekken lå hun stille! Ikke verst når hennes beste venninne Lucie Lu lå i dekk i ringen ved siden av! Var meget imponert over Bira denne dagen! Griseøre...
Så har det vært ferie. Jeg har fått meg jobb i Tropehagen Zoo, en dyrebutikk på Liertoppen kjøpesenter. Jeg har aldri jobbet i butikk før, og syns arbeidstidene er noe ugstige. Bira sitter mye i bilen og venter, eller ligger på bakrommet når schæferen til sjefen ikke er der. Det er nok en omvendig for Bira, fra at hun tidligere var med meg hele dagen, til at jeg nå jobber ganske mye. Men hun venner seg jo til det, snill som hun er! Men det går jo litt utover trening og sånn.
I starten av august var jeg på et to-dagers konkurranselydighetskurs med Øystein Ødegård i Sandefjord. Tre dager før dette fikk Bira løpetid, og det var knapt at jeg fikk være med på kurset. Men det var bare tisper der, så da gikk det greit. Jeg vet jo at Bira ofte blir slapp og giddalaus ved løpetiden, men ville ikke la kurssjansen passere meg. Men det skulle jeg nok kanskje ha gjort... Det fantes ikke noe "sprut" og arbeidslyst i hunden min overhodet. Men jeg som fører fikk lært en del, og det er vel kanskje det viktigste. Jeg la merke til at Bira kastet opp to ganger på tirsdagen men tenkte ikke videre over det...
Da vi kom hjem ble Bira slappere og slappere. Og dagen etter kastet hun opp 6-8 ganger. Hun ville bare ligge i ro, og hun så ikke fornøyd ut med livet. Torsdag morgen tok jeg henne til dyrelegen, som rask fant ut av at Bira var helt dehydrert pga all oppkastingen og diarèn. Dermed måtte de beholde henne der noen timer og gi henne væske intravenøst. Da jeg fikk henne hjem på kvelden var hun fortsatt veldig svak og ville bare sove. Jeg var rimelig bekymret og ringte opptil flere ganger både til dyrelegen og til min veterinærkompis Åsmund. De fikk beroliget meg og natten gikk fint (da jeg først fikk sove...!) I dag virker Bira piggere, men fortsatt slapp. Jeg må gi henne vann med sprøyte hver halvtime, og om hun holder på vannet i hele dag og ikke kaster opp, kan hun KANSKJE få en spiseskje med ris i kveld. Stakkars jenta!! Det er ikke bare-bare å ha hund, og det er i situasjoner hvor de er syke, at det virkelig slår en hvor glad man er i dem! *sukk*
Vi har egentlig meldt oss på et todagersstevne i Kongsberg i helgen, men det kommer jo ikke på tale nå! Både fordi hun er slapp, men også fordi hunder med løpetid ikke får starte. Veldig synd, for jeg hadde troen på opprykket denne helgen, men det får heller vente. Frode og jeg reiser to uker til Spania i september, så da mister jeg muligheten til en del stevner og en del trening. Men tid er noe vi har mye av, og ferie noe vi har lite av! Jeg gleder meg veldig til turen, håper bare jeg finner noen til å passe alle dyra... Noen som har lyst til å passe katter??? :)
Jeg lover å holde dere mer jevnlig oppdatert fremover, så dere slipper å bruke en halvtime på sidene mine hver gang jeg skriver!!
Fortsatt god sommer til dere alle!
Hilsen -jUlie og Bira!
PS: bildene er stort sett fra Melsomstevnet den dagen det gikk bra!
Ja, ja, jeg vet jeg kan takke meg selv! Men jeg bille jo bare være grei mot de søte gule! En dame kom innom på jobben og leverte dem og bad meg pent om å finne et godt hjem til dem. Jeg syntes det var synd at de måtte være "alene" i butikken første natten og nok dem med hjem til Huldreveien. KJEMPEPLAN...!!
PROBLEMET: Bildet til høyre viser godt hvor problemet oppstod. Smitt og Smule ville ikke la dem være i fred! Først prøve de å stirre dem i senk, men etterhvert som labben nådde høyere og høyere på buret, måtte jeg flytte fuglene.
LØSNINGEN: Kanariene må bo på et rom hvor de får være i fred fra mine værhårbefengte drapsmaskiner, og denne helgen er det Sara sitt rom. Så der sitter de, omgitt av gyngehester og tegneblokker og lurer på hva som skjedde... Jeg er inne hos dem med jevne mellomrom, men det spørs om de ikke åker tilbake til butikken på mandag.
siden tirsdag. For de som kjenner henne, skjønner dere hvor tynn hun er nå. Og dietten er nå ris og rå kylling til magen stabiliserer seg. Det blir nok en rolig helg. Og selvsagt er hun en engel mot fuglene!!
