Tidenes dårligste konkurranse!

Ja, det måtte jo komme. Stevnet der alt gikk galt!! Det er ikke noe vanskelig å smile av det i etterkant, men det er verre når man står i ringen og du rett og slett ikke forstår hva som går av hunden din! Denne gangen var også Frode med for å se hvordan ting foregår, og for å ta litt bilder. Typisk da, at det nettopp denne gangen skulle gå den veien høna sparker...

Dette skjedde:
Tannvisning: hoppet opp på dommeren og vred seg rundt.
Fellesdekk: Reiste seg da en hund løp ut av ringen. La henne ned igjen med håndsignal, håpet å beholde 5 poeng om ikke annet. Men eieren av hunden som stakk av, fikk store problemer.Den løp inn i ringen ved siden av og begynte å ødelegge for andre! Dermed stiller damen seg opp utenfor ringen og plystrer på hunden! Da kom Bira løpende pent inn på plass hos meg. Det hele endte faktisk med at jeg måtte fange den elleville hunden og forklarte damen at plystring ikke er så lurt...
Lineføring: Fikk ikke kontakt med Bira. Hun vandret på egenhånd og jeg tenkte en stund: nå trekker jeg meg, dette er bare ødeleggende.
Fri ved fot: Samme som over. Men dommeren sa til meg at jeg må gå mer autoritært og jeg prøvde det. Det hjalp litt, men Bira var fortsatt helt "off".
Dekk fra holdt: Nokså bra, men alt går litt treigt.
Innkalling: Pleier å gå veldig bra, men denne gangen brukte hun meg som fender... Hun hoppet inn i meg, og det trekkes fra poengene.
Stå ved marsj: Dette har vi øvd mye på i det siste, fordi jeg syns at selve stå-momentet har blitt litt treigt. Så når jeg sier STÅ til Bira bråstopper hun. Helt perfekt!! Men så tenker hun noe... og kommer løpende etter meg. Da stryker man...
Hopp over hinder: Dette syns Bira at er morsomt. Så morsomt at hun foregriper begivenheten og begynner å løpe ifra meg for å hoppe over hinderet. Se bildet: hun ligger jo nesten en meter foran meg!

Alt i alt endte vi på 106 poeng. Det holder til en 3. premie og to griseører... Men det tar noen dager før Bira får dem! Nå har vi jo opprykkket, vi fikk jo 169,5 poeng i Bø, men vi kan jo ikke fortsette å "tulle" sånn på stevner. Jeg tror det kommer av at vi går ute. Men det er litt rart, for inne er hun enda mer stressa! Men da blir hun så stressa at hun tar kontakt med meg for å ha noe å forholde seg til. Ute blir hun også stressa, men jeg merker at hun heller "låser" seg på en hund eller på agilityringen, og glemmer meg helt.

En annen ting er jo at vi har vært på Andbekk hele tiden, og den siste kvelden fikk vi besøk av Emilie med Lucie Lu og Arnstein med Monty. Lucie (første bildet) er Biras bestevenninne og Monty (andre bildet) er en god venn... Bira ble mer og mer opptatt og Monty, og jeg tror rett og slett hun er forelsket!! :) Og DA er det ikke lett å kosentrere seg om lydighet - det vet vi jo alle! Men det er jo ikke rart da, se så kjekk Monty er!!

Jeg takker Frode for at han gadd å kjøre til Moss i regnvær for å se på oss. Takker Thea for at hun kommer med trøstende ord når jeg kommer ut av ringen og for at hun tok med kritikkskjemaet vårt! Vi selvsagt også takke Emilie og Arnstein for en veldig hyggelig kveld! Håper det blir flere!